Cover

Cover i Risør Kunstpark

Plateomslag. Ja, det var det vi kalte dem, vi som nå er veldig godt voksne eller gamlinger.

Og det var naturlig å kalle dem det, fordi opphavet til ordet rett og slett var et brunt papiromslag, eller en flat pose, rundt en plate for å beskytte den.

Så var det et hull i midten for at man skulle kunne se labelen og hva platen inneholdt.

Vi er på 20 – 30 tallet. Det er 78-plater det er snakk om her, og de ble i hovedsak avspilt på sveivegrammofon. Over tid ble ordet plateomslag forvandlet til platecover, og deretter oppsto begrepene cover design, cover art, album art og visuell vinyl.

Etter hvert handler det om å promotere, selge og visualisere musikk. Det tynne brune omslaget er blitt forvandlet til en salgsplakat. Denne reklameplakaten i form av et cover, gjennomgår en heftig utvikling utseendemessig fra 1930-tallet og frem til i dag. Dog får den et skudd for baugen på åtti-tallet når lydkassettene og CD-ene kommer på markedet – for ikke å snakke om Spotify og andre sjofle former for nedlastning!

Platecover i Kunstparken! Hvorfor det? Et firkantet stykke papp på 31 x 31 cm som beskytter en LP-plate som nå går rundt med 33 1/3 omdreining i minuttet. Å joda – det er en grund – et platecover er så mye mer!

Vi ønsket oss dem i gave til jul eller fødselsdag – eller vi ventet til vi hadde fått våre første lønninger. Og så satt vi der med det rene gull, med LP-en på platespilleren og coveret i hendene. Vi niglodde på omslaget mens platen roterte, og fikk en nesten dobbel musikkopplevelse. Det kan ikke engang sammenlignes med dagens opplevelser av musikkvideoer.

Ingen stilretninger innen platecover ble til over natten. Som all annen kultur – klesmoter, politikk, musikk, billedkunst osv. så utviklet trender og innhold seg over tidsepoker, og når vi ser tilbake har det vært mange og veldig varierte stilarter innen cover-kunst.

De aller første omslagene som fikk dekor eller bilde, var klassiske musikkverk som på 30 og 40-tallet ble solgt som «bøker» eller album med lommer for flere plater. Det var veldig flotte greier!

Og allerede på 50 – tallet begynner man å å legge et mere artistisk preg på utformingen av det som nå oftere kalles platecover. De fikk et mere moderne preg som skulle passe til den livsstilen som musikken ble sett på som en del av. Dette gjaldt spesielt for jazz-plater, MEN Elvis er også kommet på banen nå. SINGELPLATEN også. Og i 1954 debuterer han med singelplaten «That’s all right». (kan sees på infoveggen)

Utover seksti-tallet distribueres LP-plater med pop og rock i stor stil, og platecover ble en del av den voksende popkulturen der London og California var sentre.

Stereoplaten er nå også et faktum.

1965: Jens Lanes og Gaute Sørensen blir født.

Og mot slutten av 10 – året var surrealisme, mystikk, science fiction og psykedeliske fantasier karakteristiske elementer i det som etter hvert ble kaldt coverkunst. Det kanskje mest kjente coveret fra denne perioden er The Beatles’ Lp «Sgt. Pepper’s Lonely Heart Club Band» – laget av Peter Blake og Jann Haworth.

1970: Flere kunstnere her hjemme, som også markerte seg innenfor andre kunstformer, bidrar nå til platecover–kunst. En av dem er Odd Nerdrum. I tillegg kommer kunstfotografer og en rekke grafisk designere på banen. I noen tilfeller er også designeren til coverne bedre kjent enn musikerne på platen.

1971: Gaute Sørensen er nå seks år gammel. Han arver da en platesamling fra sin ni år eldre bror, som drar til sjøs. Startskuddet er satt for Gautes samlemani innen vinyl. I dag teller samlingen ca 5000 og Jens Lanes følger hakk i hel. (Legger vi derimot til sånne sjofle ting som CD-er og kassetter, er gutta oppe i et antall enheter på ca 16000)

På 1980 – tallet preges platecoverne hovedsakelig av to ting: Motkulturer og popidoler. Som kontrast til mye av det foregående finner vi punkens bidrag. Det dukker ofte opp egenproduserte cover av bandmedlemmene selv, og en tante som noen synes er god til å tegne kan også brukes. Det blir klippet og klistret, laget collager og ofte blir det brukt røft og billig papir i kontrast til foregående cover-epoker. I tillegg bygges den visuelle identiteten til kommersielle popartister opp.

Portrettfotografier pryder cover i hopetall, da gjerne i fargerike og gjerne veldig glorete fotoomslag. Noen ganske få bryter med det fargesprakende og til dels banale og lanserer cover med svart/hvitt portretter – eksempelvis A-ha med «Hunting High and Low» fra 1985.

Norske designere som Knut Harlem, Bruno Oldani, Sven Skaara fra Art Aid og Kai Gjelseth er blant grafisk designere som utformer mange cover her hjemme på denne tiden. De lager coverdesign for Pussycats, The Dream, Jan Garbarek, Åge Aleksandersen, Ole Paus, Øystein Sunde, Ketil Bjørnstad, Stokstad Jensen og mange, mange flere.

Å jobbe med platecover var enhver designers drøm! Mote, form og musikk i en pakke. Man slapp de kommersielle og kunstneriske begrensningene som fulgte med andre jobber innen emballasje, og man kunne være langt mer leken enn det som krevdes av deg i f.eks designprogrammer, skiltprogrammer og logoer for ulike private eller statlige bedrifter.

Ja, det å lage platecover var og er en sann fest!

Åttitallet ja: Jens og Gaute er blitt tenåringer, og som tenåringer flest påvirkes de av musikken i tiden. Nemlig rock, hardrock, litt punk og metallica, Deep Purple og Kiss. Så selv om Alf Cranner er fra Kragerø, så er ikke gutta i nærheten av å lytte til hverken ham, Erik Bye, Ole Paus, Lillebjørn Nilsen, Joan Baes, Bob Dylan eller Simon & Garfunkel. Både forståelig og herlig det der, men også litt skremmende å erfare hvor segmenterte de fleste av oss er innen musikkstilarter.

Ikke til forkleinelse, men litt til ettertanke.

Bortsett fra det: Det har vært en sann fornøyelse å samarbeide med disse to fine, litt gale og veldig kunnskapsrike vinyl-nerdene – også kaldt Jens og Gaute. Dere er helt rå! For det er nemlig ingen enkel oppgave å plukke ut 163 cover fra en samling på mange tusen. Men nokså relevant i historisk og sjangermessig sammenheng er utstillingen blitt, i mine øyne – selv om noen besøkende sikkert vil savne sitt personlige favorittcover på veggen.

Det anbefales på det varmeste å ta et dypdykk i denne skattkisten, samtidig som dere kan nyte musikken som Jens Lanes har lastet ned -. Det er utdrag fra over 100 LP-er fra utstillingen.

I dag har vinylen og coverne igjen kommet på banen. Gammel og riktig god kjærlighet dør nemlig sjelden, og mulighetene til å lage god coverdesign bare øker gjennom alle hjelpemidlene vi nå har med et utall av dataprogrammer – spesielt hvis man i tillegg har evner til å kommunisere, en god formsans og en iderik hjerne.

Vinylen og designen lenge leve!

– Og tusen takk til dere to notoriske samlere!

Ann Heilmann 07.04.2018

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

RISØR KUNSTPARK
Prestegata 15
Kontor: 97 97 24 84
Kafe: 90 66 73 07 (Arnfinn) / 96 98 62 72 (Jenny)

Epost: risor.kunstpark@gmail.com