LASSE ÅRIKSTAD + ERLEND EVENSEN

VANDREUTSTILLING

LASSE ÅRIKSTAD – Working on my novel

ERLEND EVENSEN – FORSVINNINGSPUNKTER

Høsten 2015 startet Agder Kunstsenter et samarbeid med Risør Kunstpark og Buen Kulturhus, der AKS produserer og videreformidler vandreutstillinger annen hvert år til kunstinstitusjoner i begge Agderfylkene. Årets vandreutstilling består av en dobbelutstilling med Lasse Årikstad og Erlend Evensen, begge to fra Kristiansand.

Utstillingsperiode i Risør Kunstpark: 17.02.18 – 25.03.18
Utstillingen åpnes lørdag 17. februar kl. 14.00.
Åpningstider: lørdag og søndag kl. 12 – 16.
Gratis inngang.

Erlend-Evensen-1web

FORSVINNINGSPUNKTER         Erlend Evensen

// DRØMMESPORER //

De fleste kjenner til at i drømmenes verden opptrer det kjente og ukjente om hverandre, og selv om du kjenner igjen ditt eget hus, din egen familie eller stedet du bor på i drømmen, er det noe rart ved det, noe som ikke stemmer, noe skjevt og skakt som forteller deg at noe har forskjøvet seg og du må skyve det på plass igjen.

Slik kan man også si at Erlend Evensens malerier er en bearbeiding av et forskjøvet blikk på den byen du nå befinner deg i: Kristiansand. I en rekke malerier, som henter like mye inspirasjon fra kunsthistorien som fra selve byen, oppstår kjente landskap og scener på ny. Sjøen og fiskeren, et mennesketomt sentrum, karakterene i puben og skog i soloppgang; alle motivene er hentet fra Kristiansand, men malt utifra sinnets og drømmens verden. Under tittelen «Forsvinningspunkter», som henspiller på perspektiv eller mangelen på perspektiv, møter betrakteren et kunstnerisk blikk og et penselstrøk som er tett forbundet og gir til kjenne en forbindelseslinje og forkjærlighet for både ekspresjonisme og impresjonisme.

Hva er det så denne unge kunstneren ser? Vi som betrakter blir møtt av farger dynget på lerretet med tjukke penselstrøk som lever. Farger og former bukter seg og former trær, bygninger, mennesker, fyrlykter og sjø. I en intens, kaotisk og energisk bevegelse fremstår byen som sinnstilstand, som en skjev naturperle, og slik kommer man også tettere på kunstnerens tematikk; hvordan sinnet vårt og drømmene våre skaper stedet. I drømmen kan det kjente forvrenges og noe annet oppstå, men drømmen kan også ha en forsonende og skapende kraft.

I tillegg til scener fra byen, finnes også portretter av to sørlandske kulturpersonligheter, forfatterne Knausgård og Askildsen, som begge har markert sin avstand til Sørlandet, Kristiansand og den komplekse sørlandske mentaliteten. Det er som om kunstneren vil si oss, betrakterne, at vi befinner oss på et vakkert sted, ja, men også et sted som rommer det strenge, det stygge, det kaotiske og vonde. Samtidig kan kristiansanderen som betrakter denne motivkretsen også undre seg: er det dette en ung kunstner forbinder byen vår med?

Allikevel er Kristiansand og det stedbundne bare en ramme og sinnbildene en metode. I alle maleriene finnes imidlertid sporer, både vonde og gode drømmer, mareritt og nattskrekk, men også dagdrømmer om blått hav, sol og beruselse, som formerer seg og sprer seg utover lerretet og over i betrakteren.

Mirjam Kristensen, forfatter

Lasse-Arikstadweb

Working on my novel      Lasse Årikstad

EN NY ENERGI

Da en av kunstnerne i de dadaistiske kretsene i mellomkrigstiden erklærte at han tok avstand fra dadaismen, var det fordi «a few people now have begun to take it seriously». Han mente at dadaismen i utgangspunktet hadde fått så stor betydning fordi den nettopp ikke tok noe alvorlig. I mellomkrigstiden fungerte den dadaistiske bevegelsen, og senere surrealismen, som anti-teser til det konvensjonelle, borgerlige europeiske samfunnet. Originalitet var det eneste konsekvente kravet. Dadaismens program var å ikke ha noe program, og å la seg føre av impulsene og det som motvirket systemtenkningen i samfunnet – et system man så ettertrykkelig hadde mistet troen på etter første verdenskrig.

I Lasse Årikstads kunstneriske univers, renner det en åre av inspirasjon fra 1920-tallets anarkistiske tilnærming til kunsten. Årikstad er ikke konsistent i valg av materialer, farger og motiv, heller ikke i typen kunstprosjekter, men beveger seg i flere retninger. Det viktigste omdreiningspunktet i kunstnerskapet er ikke en metode eller et materiale, men blikket som ser og en intuitiv vilje til å være i bevegelse, overraske og intervenere. Bilder som kombinerer collage og tegning, skulpturer laget av funnede objekter, malerier og modifiserte trestubber er uttrykk for en kunstnerisk energi som like godt kan arbeide med en lampefot som et hvitt lerret.

I verket «Possible cure for winter depression», som består av palmer laget av plast og lampe- og kontorstolføtter, og i utstillingas helhet finnes det også humor og en ironi. En kan se for seg en kunstner som beveger seg rundt i et landskap og samler inn; ødelagte lamper, utgåtte madrasser og råtne trestubber som skal omdannes og som dermed forandrer status fra det noen vil kalle skrap til noe meningsfylt, uten at meningen dermed er uttalt. Et program uten program.

I en tid hvor ord ikke lenger bærer en felles sannhet, trenger vi kunstnernes blikk på alt rundt oss. Et blikk som ser noe verdifullt og estetisk interessant i ting vi andre forkaster. Et blikk fylt av energi og vilje til forandring. Lasse Årikstad er en av de kunstnerne som inspirerer til det. I likhet med mellomkrigstidens dadaisme representerer disse arbeidene også en anti-holdning. Heri ligger en antydning om at også vår egen samfunnsorden er i ferd med å gå i oppløsning og at vi må bruke blikket vårt på nytt.

Mirjam Kristensen, forfatter

 

RISØR KUNSTPARK
Prestegata 15
Kontor: 97 97 24 84
Kafe: 90 66 73 07 (Arnfinn) / 96 98 62 72 (Jenny)

Epost: risor.kunstpark@gmail.com