Sunniva Haugen Breidvik

plakat_SHB2

 

Sunniva Haugen Breidvik

ET NEGLISJERT MINNE

Masteravhandling interiørarkitektur, Fakultet for Kunst, Musikk og Design, Universitetet i Bergen

Vi redigerer vår forståelse av fortiden. Hva vi velger å bevare og hva vi ikke velger å bevare av vår arkitekturhistorie forteller noe om kulturen vår og hva som blir ansett som verdifullt akkurat nå.  Dette vil endre seg over tid. Det er i dagens samfunn tendenser til at utbygginger skjer med ensidig fokus på økonomisk verdi og mulighetene i reguleringsplaner. I den prosessen kan man oppleve å overse mange kvaliteter. Det fins ikke et sted uten fortid, så hvordan velger man hva man ønsker å bevare og ikke? Hvordan forstår vi byen og hvordan forstår vi oss selv i relasjon til omgivelsene når valgene er tatt?

Jeg har valgt et eksempelstudie i mitt masterprosjekt som omhandler et bygg jeg anser som et kulturminne. Dette befinner seg i sentrum av Risør, en potensiell verdensarvby, i en utvikling der politikere, kulturminnevernere, arkitekter og utbygger har valgt å overse en viktig del av historien til stedet. Sentrum er regulert av boplikt og en omfattende verneplan, som skal sikre at byen beholder sin karakteristikk. De siste 14 årene har det foregått en endeløs debatt om utbyggingen av det gamle verft-området Holmen, som ligger utenfor vernesonen og som nå er regulert til boliger uten boplikt. Riksantikvaren har vært inne i prosessen og lagt føringer for at det arkitektoniske uttrykket skal harmonere med øvrig bebyggelse i trehusbyen Risør, men har ellers vært svært forsiktig med å blande seg inn, på grensen til det unnfallende. Hvilke konsekvenser har det for historien og minnene på Holmen at all industrihistorie blir oversett til fordel for hvit sørlandsidyll? Hvilken påvirkning har verneplaner på omkringliggende bebyggelse?

Jeg som interiørarkitekt har valgt å gå inn i debatten rundt vern av minnene på Holmen, med fokus på Maskinbygget. Dette er det siste gjenværende bygget fra da det var aktiv verftsdrift på Holmen og representerer siste mulighet for å beholde et tidsminne.

Denne muligheten har vært fullstendig neglisjert i debatten. Prosjektet har tatt sikte på å belyse kvalitetene som er på Holmen, og ved det å få bygget vurdert som kulturminne. I den forbindelse intervjuet jeg flere berørte i saken, markerte prosjektet i media med mine synspunkter og engasjerte kulturminnevernseksjonen i fylkeskommunen.

Prosjektet er mitt bidrag til debatten om Risørs hukommelse. Det vil stå som et vitne om en industri, tid og sted, som for alltid vil gå tapt i byrommet om Maskinbygget blir revet. Jeg ønsker å gjøre bygget om til et fleksibelt kulturbygg. Ved å bevare bygget gjennom en transformasjon, vil det være en ressurs for Holmen og for Risør, et identitetsbærende element i en ellers flat og gjennomskuelig utbygging.

Prosjektet undersøker hvordan man gjennom vern ikke setter punktum for historien, men heller forbinder fortid med fremtid. Dette er et utforskende masterprosjekt, hvor jeg har arbeidet med levende muligheter, ikke statiske fasiter.

 

 

 

RISØR KUNSTPARK
Prestegata 15
Kontor: 97 97 24 84
Kafe: 90 66 73 07 (Arnfinn) / 96 98 62 72 (Jenny)

Epost: risor.kunstpark@gmail.com