Galleri Kunstparken har gleden av å invitere til Anne Mari Graver sin utstilling. 

På denne utstillingen presenterer Anne Mari arbeider som hun har jobbet med i lengre tid. 

De siste årene har hun eksperimentert med å trykke kopperstikk på innsiden av dyrehuder. 

Arbeidene er utradisjonelle og fremmedartede. 

Det er grafiske trykk på dyrehuder, fritthengende stive skinn av rådyr med 'tatoverte' ikoniske bilder på innsiden av huden med temaer som krig, flukt, klimakrise og helgenbilder. 

Dyrehudene er slik hun får dem fra jegere – huder de ellers lar ligge i naturen etter at de har flådd dyret. 

Anne Mari skraper og preparerer hudene slik at de beholder hårene på utsiden, men har en innside som er ren.

Skinnene behandles slik at de skal bli stive når de tørker. 

Da får de nesten en menneskeliknende fasong og silhuetten blir noe uhyggelig. 

Sårene etter kulehull, hagl, knivstikk beholdes og etterlater spor etter døden. 

Mens skinnene enda er fuktige/myke trykker hunpå dem. 

Anne Mari jobber i kopper med gravering og kopperstikk, noe som gir presise og tynne linjer. 

Kontrasten mellom de fine linjene og det rå utrykket disse dyrehudene har kan ikke beskrives, men må oppleves.

 

Tematikken min er i skjæringspunktet mellom det sakrale og profane, mellom tro og tvil, ondskap og barmhjertighet.

 

På innsiden av hudene – som tatovert på dyrets innside, kommer det fram bilder som gir assosiasjoner til religiøse ikoner. Men ikke bare religiøse ikoniske bilder er på innsiden av dyrene som budskap til oss, også andre ikoniske bilder. 

Hun bruker ‘ikoniske’ fotografier Vietnamkrigen, fra migrantene i Middelhavet, fra tørke/sultkatastrofer og flyktningeleire.

Ikoner representerer jo noe mer enn seg selv, slik symbolene på PC/mobil også kalles ikoner. 

De er visuelle representasjoner for noe mer, tegnet representerer noe ‘utover seg selv’. 

Ved å 'klikke' på dem blir det som 'ligger bak' synlig.

 

Disse fotografiene er vår tids sekulære ikoner. Dagens ikoner som har til hensikt å vekke oss opp fra vår selvtilfredse dvale - men tar de samtidig fra oss håpet? Kan vi handle uten håpet i sikte?

 

«Gud dør ikke den dag, vi ikke længere tror på en personlig guddom, men vi dør den dag, livet ikke længere gjennomlyses for os af underets glans, som hele tiden skjænkes os fra kilder hinsides al forstand.» 

Dag Hammarskjöld; «Vejmærker», s 65 (dansk utgave Boedal 2023)

 

På åpningen 26. oktober kommer sangeren Rolf Magne Asser og med sakrale verk utført i strupesang. Rolf Magne Asser er tilknyttet gruppen solister «Nordic Voices» 

Strupesangen representerer noe tidløst, en naturens stemme fra urtiden som resonnerer inn i nåtiden. Den egenartede sangen understøtter det visuelle uttrykket og det tematiske innholdet i arbeidene. 

​

KUNSTNERPRESENTASJON

3 november kl 13:00 

Anne Mari presenterer og forteller om sitt kunstnerskap. 

" Kunsten er vår sjelelige opprustning"

Velkommen!