Himalayas isbreer smelter i rekordfart. Når de er borte mister nesten en fjerdedel av jordas befolkning tilgang til mat og rent vann*. Våre isbreer fungerer som enorme reservoarer og gir en jevn strøm av livgivende vann gjennom hele året, slik at elvene ikke tørker ut.

​

Dette er bakgrunnen for Steinar Laumanns utstilling Kanarifuglens dystre skjebne. Tittelen henspiller på kanarifuglen som varsel om farlige gasser i kullgruvene: Når den sluttet å synge var det et tydelig tegn på giftig luft. Kanarifuglen ga et lite forsprang på døden, en mulighet til å redde seg ut i tide.

​

For klimaforskerne er isbreen vår tids kanarifugl.

​

Kanarifuglens dystre skjebne stiller ikke bare spørsmål ved klodens situasjon, men også ved vår egen tilstand. Bevisstheten om klimaendringene er umulig å unnslippe, og vi står alle i paradokset mellom hva vi selv gjør - og kunnskapen om hva det fører til.

​

Laumann vil gi oss muligheten til å nullstille tankene ved å fortape oss i den overveldende naturen og starte samtalen på nytt. Ved å la oss reflektere over en tilpasning som en gang vil komme. En tilpasning som vil endre den vi er.