Sandra Blichert

7.9 - 6.10 2024

Åpningstale: Liv Øverland

«Torget» er en møteplass, en markedsplass, en overgangsplass, en benkedans for innsikter og utsikter. Et åsted,

et pusterom og kanskje en svanesang for mennesker. En triptykonisk fortelling som utfolder seg i en totalinstallasjon med rom for rolige pust, refleksjon og kanskje litegrann galskap.

Sandra Blicherts kunstnerskap viser et sterkt sosialt og humanistisk engasjement, stor utforskertrang og

fandenivoldsk humor og ironi. Hun beveger seg uanstrengt mellom ulike medier som skulpturer, grafikk, film og tekstile verk og bearbeider ofte samme verk igjen og igjen. Alt er i prosess åpen for evig forandring. Hun arbeider prosjektbasert på tvers av medier med tekstiler, grafikk, skulptur og installasjoner og interesserer seg for oppløsning og utvikling av det som en gang var, om det så er idéer, materialer eller prosesser. En langsom kontinuerlig bevegelse som forener kropp og prosess i et økosystem der alt kan bearbeides igjen og igjen. For

Blichert er et verk aldri ferdig prosessert.

Hun lar ulike former, materialer og prosjekter stivne, størkne og

fermentere, før de er modne for å hentes frem igjen; gjensyn med og resirkulering av gamle arbeider er en del av hennes arbeidsprosess.

«Flyttelasset kom lenge før meg. Etthundre og femten esker ble losset av. En ettermiddag i august, tretten dager senere, satte bussen meg av på torget og blikket mitt ble møtt av en svær brennmanet som skvulpet i sjøkanten. Med en gang senket skuldrene mine seg og jeg rakk å tenke at det kanskje var dette året jeg endelig fikk puste.

Bare litt. Sånn ble det ikke. Stenen triller. Sisyfos eksisterer.

Årene ble travlere enn noen gang. Pusten skrumpet inn. Verkene ble spyttet ut i massevis. Konstant slepte og flyttet jeg på ting.

Frem og tilbake over torget, gatelangs, sidelengs, skuldrene merket med dype sår, blå merker og striper over lår. Huden kjente det: Tyngden ved å bære på ting. Og benene sprang så fort at jeg ikke kunne følge med. Tiden tikket og tre år forsvant.

Jeg krysset torget hver dag, på vei til atelieret og hjem igjen.

Alltid slepte jeg noe med. Flytter frem og tilbake på ting og tang, akkurat som selgerne på torget gjør det. De setter opp, rydde bort. Hver dag, opp med ting, pakke ned igjen.

Frakte og flytte.

Sandra Blichert tok mastergrad i kunst fra Kunstakademiet - Institutt for samtidskunst i Bergen i 2019. Hun har

tidligere stilt ut ved USF Verftet i Bergen, Norske Grafikere i Oslo, Kunstbygningen i Vrå (DK) og ble i vår nominert

til Queen Sonja’s Inspirational Award.

«Torget» er en konstruksjon av mange års ulike prosjekter og arbeider sammensatt i dette formatet, et resultat av Risør kommunes kunstnerstipend hun fikk tildelt i 2021.

Takk til Risør kommune for stipendet og prosjektstøtten til denne utstillingen. Takk til KiN, Kunstsentrene i Norge for tildelingen av regionale prosjektmidler, Til Torjusen for posevis av garn og ikke minst til Rådhusgata spiseri &«mer» som har gjemt på avokadosteiner de siste mange måneder som jeg har brukt til å pantefarge tekstiler

med.

Sommerutstillingen

TRANSFORMASJONER

Åpningstale:

Karl Olav Segrov Mortensen

Kurator, Kunstsilo

TRANSFORMASJONER

Galleri Kunstparkens Sommerutstilling 2024 har fått tittelen Transformasjoner og presenterer tre svært forskjellige kunstnerskap:

Astrid Sleire, Gabriel Johann Kvendseth og Nina Bjørkendal.

Transformasjoner vil oppleves som tre separate utstillinger, men også som et møte mellom ulike prosjekter, hvor sammenfall og kontraster mellom språk og estetikk, idéer og materialer lar nye meningsrom oppstå.

Astrid Sleire er en keramiker som har skapt sin egen sjanger. Gjennom å utfordre materialets evne til å bære en overflate presser hun grensen for hvor skjørt, tynt og høyt terrakottaleire egentlig kan strekkes før det kollapser, og hvordan leire og glasur beveger seg sammen. Hennes verk er abstrakte og monumentale i uttrykket, men gir assosiasjoner til både språklige tegn, arkitektur og natur. Hun viser verk som innbyrdes skaper en dialog i rommet, plassert på lav sokkel, på hyller samt et nytt verk direkte på veggen.

Nina Bjørkendal viser tresnittprosjektet Inn i margen som både handler om det formalestetiske oppsettet til en bok, men også om referanser til det kroppslige. Uttrykket «å føle noe enda inn i margen» leder til refleksjoner om identitet, følelser og materialisering av disse. Bokas marg tilbyr luft for øyet og plass til egne notater. En måte å kommunisere med forfatterens stemme. Typene, altså bokstavene i trykkene, er funne objekter. Tilfeldige tegn plassert innenfor en stram struktur. Tresnittene vises både som innrammede bilder på veggen, og innbundet som sider i en bok.

Gabriel Johann Kvendseths objekter kan lede tankene til håndverktøy, våpen, bruksgjenstander og seremonielle artefakter uten tilsynelatende funksjon. Arbeider som sammen og hver for seg trekker tråder på tvers av fortid, nåtid og mulige fremtider. Multifunksjonelle og dysfunksjonelle objekter som pendler mellom det konkret prosaiske og det metaforiske, i grenseland mellom billedkunst og kunsthåndverk. Kvendseth er opptatt av at tingene, først når de har mistet sitt innhold, snakker til oss forbi det språklige.

Video som presenterer de tre kunstnerne og deres prosjekter er laget av Marius Kuhniko Lunde, Andrea Usterud-Svendsen, Martine Susann Tønnesen og Dawid Patryk Pasinski i samarbeid med Visuell Kunst og Formidling på Universitetet i Agder.

Salad & Sandwich, Kunstparkens nye kafé, åpner samme dag med kortreist, sesongbasert meny.

Transformasjoner er åpen

22. juni - 24. august, tirsdag - søndag 12.00- 16.00.

643728_74cf385691834863b7ae3aab20096941~mv2.png.webp

Kanarifuglens dystre skjebne

En video- og lydinstallasjon av Steinar Laumann 3. mai - 2. juni 2024

Himalayas isbreer smelter i rekordfart. Når de er borte mister nesten en fjerdedel av jordas befolkning tilgang til mat og rent vann*. Våre isbreer fungerer som enorme reservoarer og gir en jevn strøm av livgivende vann gjennom hele året, slik at elvene ikke tørker ut.

Dette er bakgrunnen for Steinar Laumanns utstilling Kanarifuglens dystre skjebne. Tittelen henspiller på kanarifuglen som varsel om farlige gasser i kullgruvene: Når den sluttet å synge var det et tydelig tegn på giftig luft. Kanarifuglen ga et lite forsprang på døden, en mulighet til å redde seg ut i tide.

For klimaforskerne er isbreen vår tids kanarifugl.

Kanarifuglens dystre skjebne stiller ikke bare spørsmål ved klodens situasjon, men også ved vår egen tilstand. Bevisstheten om klimaendringene er umulig å unnslippe, og vi står alle i paradokset mellom hva vi selv gjør - og kunnskapen om hva det fører til.

Laumann vil gi oss muligheten til å nullstille tankene ved å fortape oss i den overveldende naturen og starte samtalen på nytt. Ved å la oss reflektere over en tilpasning som en gang vil komme. En tilpasning som vil endre den vi er.

Foto: Liv Øvland