ERIK LAUKVIK

Kunstneren som åpner sommersesongen 2020 i Risør Kunstpark er

Erik Laukvik. I tillegg til en stor utstilling i galleriet fra 30.mai-28.juni viser han fra 4.juli-16.august en utstilling med raderinger i prosjektrommet.

​

Erik Laukvik er utdannet fra Statens Håndverk- og Kunstindustriskole. Her tilbrakte han mye av tiden på grafikkverkstedet hvor Chrix Dahl og Knut Tiberg var lærere. Laukvik beskriver det som et åpent og berikende miljø hvor det også var plass til kunstnere ”utenfra”.

 

Etter endt utdannelse arbeidet Laukvik som grafisk formgiver i trykkerier og forlag før han flyttet til Arendal i 1973 hvor han etablerte eget grafikkverksted. Grafikken ble likevel ikke full tids beskjeftigelse. Som freelancer var Laukvik illustratør for Gyldendal og Cappelen, samt for mange lokale oppdragsgivere.

 

Erik Laukvik har siden 1980 vært medlem av Norske Grafikere. Han har vært representert på Sørlandsutstillingen i 1972, 1973, 1981 og 1983. Laukvik har mottatt Chr. Lorck Schive og hustrus legat og er innkjøpt av Norsk Kulturråd og Landbrukshøgskolen på Ås.

 

Erik Laukvik er født og oppvokst i Risør. Som 11-åring fikk han lov til å være med i Risør malerklubb med Per K. Larsen som leder og Torstein Rusdal som instruktør. Det var starten på en livslang interesse for kunst. Som grafisk designer har han i en årrekke hatt ansvar for materiellet til Risør Kammermusikkfest.

 

Etter mange års opphold begynte han for noen år siden å ta opp grafikken igjen og har arbeidet ganske intensivt, særlig de siste fem-seks årene. Det er resultatet av dette arbeidet som vil vises i utstillingen. 

 

Først og fremst prøver Laukvik å utforske det grafiske mediets mange muligheter, dog begrenset til etsning og koldnål – og alltid i sort/hvitt. 

Landskapet han ble født inn i har bodd i han hele livet. Det ligger en stille melankoli og en poesi i trærne, stranda, steinene, svabergene og husene som beveger Laukvik, og dette er motivkretsen i hans arbeider.  Det ligger også et vemod i Laukvik sine arbeider. Man kommer ikke unna det faktum at omgivelsene også er i ferd med å forandres, sakte men sikkert. 

​